Oda Christensen viser deg hvordan du kan lage nydelige retter av noen av våre beste lokalmatprodukter i Smakslandet på Matkanalen. Hun er jurymedlem i fagjuryen til merkeordningen Spesialitet.
Spesialitet

– Jeg er litt som Monica i "Friends" på kjøkkenet

Hvorfor finner hun fram rotgrønnsaker og ostehøvel til spekemat, egentlig? Her er 7 kjappe matspørsmål til Oda Smeby Christensen fra Smakslandet på Matkanalen.

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

– Hvor jeg lærte å lage mat? Du, det lærte jeg av faren min. Jeg vokste opp i et hjem som var litt annerledes på syttitallet. Hos oss var det pappa som holdt til på kjøkkenet. Han elsket å lage mat. Når vi fikk beskjed på skolen om å be "mamma bake kake til avslutningen", var jeg alltid den som sa "njaaeiii, kanskje pappa". 

– Å, så trivelig!

– Trivelig?! Det har jeg ikke sagt. Pappa var ordentlig nøye og streng, ja, det var ingen nåde når han holdt på. Skulle du være med, måtte du gjøre en god jobb og følge med. Det var omtrent som å gå på fransk kokkeskole, skal jeg fortelle deg...!

Oda Christensen ler høyt og hjertelig.

Hun har tid til ti minutter på telefon mellom to møter. Travel? Åja. Men sjølsagt tar hun seg likevel tid til å svare på sju kjappe og freidige mat-spørsmål fra oss.

Du vil ikke tro hvilket godt, gammalt og "glemt" kjøkkenredskap hun ikke klarer seg uten! Og bare vent til du får høre hvilken lilla, ny, norsk grønnsak hun gjerne vil skryte av til det norske folk! Attpåtil må hun også svare på hvilken matrett hun har brukt lengst tid på å mestre...! 

Men det viktigste først: Hvorfor er den entusiastiske matformidleren Oda enda blidere enn vanlig for tida? 

Riktig svar: Fordi hun i høst får boltre seg i TV-serien Smakslandet på Matkanalen. Der skal hun vise deg hvordan du kan lage enkle, kjempegode retter av noen av landets aller beste lokalmat-produkter. 

Disse hjelper deg å finne landet beste lokalmat. Her er Spesialitet-fagjuryen.
Spesialitet-fagjuryen hjelper deg å finne norsk lokalmat i særklasse.

Er medlem i Spesialitet-juryen

Lokalmat er nemlig noe Oda kan mye om. Hun er medlem i fagjuryen som godkjenner produkter til den offisielle merkeordningen for norsk lokalmat i særklasse, Spesialitet.  

Oda har jobbet med å formidle matlaging og matkunnskap i flere år, blant annet i Matprat. Hun er en entuasiastisk og lidenskapelig hjemmekokk - til vennenes store fornøyelse. 

– Jeg pleier å si at jeg er litt som Monica Geller på kjøkkenet. Hun blir så glad når ser hvor glade alle blir av god mat. Det kjenner jeg meg godt igjen i, for det blir jeg også. 

– Du trives vel når du får dele matgleden på skjermen, da?

– Jeg føler at det ikke handler så mye om meg, egentlig. Det handler om å få vist fram hvor utrolig mange fantastiske lokalmatprodusenter vi har i Norge nå - hele merkeordningen Spesialitet er full. Det handler om å få dem til å skinne, og det er egentlig ikke vanskelig.

Mulig det. Vi vil likevel bli bedre kjent med den blide Smakslandet-stjerna, så vi kjører på med sju kjappe, krydra og hardkokte matspørsmål! 

Action! Sånn så det ut på kjøkkenbenken til Oda på Eidsvoll under Smakslandet innspilling. Opptakene ble gjort ute - hun lager gjerne mat under åpen himmel.
Action! Sånn så det ut på kjøkkenbenken til Oda hjemme på Eidsvoll under Smakslandet-innspilling.

1) Hvilket uvanlig kjøkkenredskap klarer du deg ikke uten i hverdagen?

– Dattera mi har flytta hjemmefra og begynt å studere, og for ikke lenge siden sa hun til meg at hun ble så overraska over at ingen bruker potetrist. "Det er jo ingen som har det", sa hun. Hos oss bruker vi jo potetrist nesten hver dag. Det er ei sånn rist som du kan folde ut og legge opp i kjelen og dampe poteter, grønnsaker eller annet på. Jeg koker jo ikke poteter, jeg damper dem. Potetrist er en god, gammel klassiker og nei, jeg skjønner ikke at folk klarer seg uten. 

2) Hva lager du oftere enn du burde?

– Jeg må innrømme at jeg, og mannen min også, er veldig glade i god burger. Og ellers er vi veldig glade i sånne laaange frokoster med venner, og der lager vi for mye av alt, egentlig. For mye bacon, pannekaker, syltetøy. For mye av ALT!

3) Du får lov til å skryte av et norsk lokalmatprodukt, hvilket velger du?

– Rosettkål! Jeg skulle nemlig så innmari ønske at flere oppdaga hvilken fantastisk råvare det er! Rosettkål er en grønnsak de har starta med på Vang gård i Totenvika. Tommel opp, Per Odd på Vang! Den er vakker å se på, grønn og lilla - litt som en åpen rosenkål. Tåler litt frost, perfekt for norske forhold og et liv ved Mjøsas bredd. Og så er den fantastisk på kjøkkenet! Kan dampes, spises rå, stekes i godt smør, brukes i salat eller pai... Håper flere oppdager denne!

Rosettkål fra Toten - kanskje Norges peneste grønnsak? Den er godkjent av fagjuryen og bærer Spesialitet-merket.
Rosettkål fra Toten - kanskje Norges peneste grønnsak? Den er Spesialitet-merket.

​4) Hvilken rett har du aldri helt fått til?

– Jeg brukte lang tid på å få til vannbakkels. Jeg pleier å si at for å bli god til å lage mat, er tre ting viktig. Det første er å vite når du skal følge oppskrift og når du ikke skal gjøre det. Regel nummer to er smake smake smake. Nummer tre er tålmodighet. Det var den siste som svikta på vannbakkelsen, hehe. 

5) Hva serverer du gode venner?

– Jeg liker å overraske med noe de tror jeg har brukt lang tid på, men som egentlig bare er enkelt. Mitt tips er god norsk spekemat og gode norske oster. Sett fram ost i mengder og i store biter. Det skal være ordentlig tygg! Gjerne med godt syltetøy og honning. Et godt tilbehørtips er frisk, rå rotgrønnsaksalat. Skjær tynne skiver av rotgrønnsaker med ostehøvel. Kanskje rødbete. nepe, reddik... Legg dem gjerne en liten stund i syreblanding; sitronsaft, appelsinsaft eller eddik og sukker. Bland med f.eks ruccola, så har du en fin, frisk og fargerik salat med masse farger og vitaminer og fin balanse til salt spekemat. 

Oda Christensen brenner for norsk lokalmat. Hun viser deg hvordan du lager god mat av produkter merka med Spesialitet i Smakslandet.
Oda Christensen lager mat utendørs, hjemme på Eidsvoll, i Smakslandet.

6) Hva smakte din barndom?

– Min barndom er smaken av bær. Jeg vokste opp i familie hvor bærplukking var veldig gøy - i hvert fall for de voksne. Jeg syntes det var fryktelig å skulle plukke så mye tyttebær, for det var jeg ikke så glad i som barn. Nå er jeg det, og synes det er kult at vi finner tyttebær i mange spennende, veldig gode lokalmatprodukter som rømme og yoghurt. Min barndom smakte av hjemmelaget saft og hjemmelaget gelé. Jeg var den som hadde brun saftflaske med hjemmelaget solbærsaft på skolen mens de andre hadde Gøy-saft. Den gang syntes jeg det var flaut. I dag skulle jeg gjerne hatt mer god solbærsaft. Mamma, lag mer saft til meg!

7) Hvordan er det å sitte i Spesialitet-juryen?

– Jeg lærer så mye! Vi har fantastiske lokalmatprodusenter i dette landet, og jeg er heldig som får smake på så mye av det som lages. Samtidig er det veldig vanskelig. Vi bedømmer produkter som vi vet at noen har lagt sjelen sin i. Mye arbeid og kjærlighet. Det er leit når scoren blir for lav. 

8) Hvordan har lokalmatnorge endret seg i din fartstid?

– Den viktigste endringen har vært at nå er kvalitet det viktigste for produsentene. I starten av lokalmat-satsingen, var det gjerne om å gjøre å lage noe fryktelig lokkalt. Lokalmat skulle helst være noe ånkli tradisjonelt og gjerne så sært som mulig, litt sånn pottetsuppe og pølser stappa med alt. En del produkter var vel mer rare enn gode. I dag ser vi dyktige produsenter som sikter mot høy kvalitet, ja, veldig høy. Jeg håper Smakslandet kan få opp øynene hos flere der ute for det høye nivået som norske lokalmatprodusenter ligger på i dag. 

 

Spesialitet er merkeordningen for lokalmat i særklasse. Det er flere kokker i juryen, blant annet Ole Martin Alfsen, Gunnar Jensen og Harald Osa.