Astrid Aasen på Gangstad Gårdsysteri
Spesialitet

Kvinner som bygger landet

Leter du etter en bransje full av sterke kvinnelige ledere og gründere? Se til lokalmatnorge! Vi har spurt et knippe gründere om deres beste tips til andre som vil satse.

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

– Mitt aller beste råd til alle som vil satse og starte opp egen virksomhet? Det er i hvert fall ikke bare "vær tålmodig". Jeg har ikke et tålmodig bein i kroppen. Nei, mitt beste råd er noe helt annet. 

Vi har Astrid Aasen på tråden, direkte inne fra handsfree i et førersete i en bil i Trøndelag.

Hun er kanskje lokalmatnorges mest velkjente og respekterte gründerprofil. Pioner, kalles hun ofte, dama som for 22 år siden etablerte Norges første autoriserte gårdsysteri sammen med ektemannen Perry Frøysadal. 

Gangstad Gårdsysteri på Inderøy er i dag en suksessbedrift. Gangstad genererer ti årsverk, 15 mill. kr. i omsetning eks mva. og, ikke minst, så drar ysteriet inn pris etter pris både nasjonalt og internasjonalt for en rekke anerkjente, unike kvalitetsoster. Seinest under oste-VM i høst ble Nidelven Blå premiert med Supergull.

God iskrem lager de også.

Når vi ringer, sier Astrid - sjølsagt - at det må gå kjapt. Hun er ute og durer på veg til nok et foredrag hun skal holde på nok en samling for aspirerende gründere og andre lærevillige lokalmat-aktører ute i distriktsnorge.

Det er ikke få slike samlinger som avholdes for tida.

Lokalmat - det er blitt buzzord. Bransjen syder av energi og nyfunnet sjøltillit. Engasjerte og innovative gründere markerer seg over hele landet. Kunnskapen og interessen for unike, norske matskatter og mattradisjoner er økende hos forbrukere. Det drysser Michelin-stjerner over topprestauranter som vet å verdsette og løfte fram norske råvarer og produkter. Plutselig snakker vi nordmenn – med sjøltillit fra to VM-vinnere og en rekke VM-medaljer – om ostenasjonen Norge. 

Og midt oppe i dette, er det ledestjerner som Astrid nybegynnerne ser til. 

Hva er hennes beste råd til dem? 

– Vær kreativ i møte med problemer, sier Astrid. 

– Møter du en stengt dør, så nytter det ikke å stå og trøkke og trøkke på den for å få den åpna. Gå rundt! Finn en omvei! Velg en annen rute! 

Astrid Aasen fra Gangstad Gårdsysteri med alle sine ansatte under Det Norske Måltid i Stavanger.
Se på laget! Astrid Aasen (ytterst til høyre) med hele staben fra Gangstad Gårdsysteri under Det Norske Måltid i Stavanger i år. Foto: Det Norske Måltid

Kvinner som leder og gründer? Se til lokalmatnorge!

8. mars. Hvert år på denne tida fylles avisene med sedvanlige artikler om bransjer der det skorter på kvinnelige ledere og gründere. 

Slik er det ikke i lokalmatbransjen. 

Ser for eksempel på de over hundre bedriftene som lager mat- og -drikke av så høy kvalitet at de har fått produktene sine godkjent i den offisielle merkeordningen for norsk lokalmat i særklasse, Spesialitet. Der vil du kjapt se at det bugner av damer. Særlig dersom du tar med alle som driver bedrift i tospann med partner/ektefelle. 

Den høye tettheten av kvinnelige gründere og ledere i lokalmatbransjen, skyldes ganske sikkert at mange i distriktene starter for seg sjøl for å gjøre verdiskaping av lokale ressurser, gjerne fra eget gårdsbruk.

Over hele landet finner du damer og par som starter opp og fører an i alle slags bedrifter, i store og små, i tradisjonsrike og nyskapende:

  • På ene sida har du storsatsinger som eplegården Dyre gård i Rygge, der Anne-Lene Bjerketvedt og ektemannen har bygd opp Norges største eplegård, driver storskala økologisk drift og selger kvalitetseplemost over hele landet
  • På andre sida har du mindre, nystarta virksomheter med engasjerte gründere som vil skape egen arbeidsplass, som korn-nerden Mia Sollihaug som har startet Lykkemat i Selbu og bl.a. håndbaker økologisk granola av urkorn. 
  • Du har damer som tar over familiebedrifter og utvikler dem videre, som Camilla Rostad som driver Holmen Crisp på Kapp - det er de som lager klassikeren Ertebrød, det! Og rømmebrød!
  • Så har du damer som holder i hevd og gir oss nye varianter av norske mattradisjoner, som Åse Torvik i Sunndal. Hennes eldste datter er handicappet, og Åse ønsket å jobbe hjemme. På mørkloftet fant hun gamle gamle flatbrødoppskrifter. Vips! I dag driver Mosbøen Gård med bakst og salg av gamle og nye flatbrødvarianter, og generer 2,5 årsverk. (Åses beste tips? "Følg hjertet, men velg noe du oppriktig synes er morsomt. Det kommer mange hverdager. Jeg elsker å stå og bake, og setter bort alt jeg kan av andre oppgaver").
  • Ysterinorge er bugnende fullt av dyktige damer. Ingen nevnt, ingen glemt. Eller jo, la oss nevne ei. Det må bli Pascale Baudonnel. (Du kan lese mer om henne her.)

Som sagt: Vil du se kvinner som leder og gründer, se til matnorge. 

Vi har spurt et par om dere beste gründerråd! 

− Hvilke råd vil de gi andre som ønsker å satse i lokalmatbransjen?
Hege Krukhaug leder Heidal Ysteri som lager den staselige Heidalsosten.
Hege Krukhaug på Heidal ysteri ble leder fordi hun måtte. Enkelt og greit.

– Det har tatt meg lang tid å lære å fokusere

–Jeg ser ikke på meg sjøl som leder eller forretningskvinne. Jeg er en liten del av et puslespill som må gå ihop for å få til ting her. Du kan si det slik at jeg er blitt leder fordi jeg var dum nok til ikke å vite hva jeg ga meg utpå, he-he. 

Hege Krukhag ler. Hun er - sjølsagt - travelt i gang med arbeidsdagen i ysteriet i Heidal. Det er ei sidedal til Gudbrandsdalen der de gamle tømmerhusene ligger tett og dialekta er like vakker som den staselige osten som lages der: Den over hundre år gamle Heidalsosten. Rømmegrøt og prim koker de, også. 

Hvordan Hege endte som ysterisjef? I 1995 la Tine ned drifta på det gamle ysteriet. 

– Som alle andre heidøler, har jeg jo vokst opp med Heidalsosten, og er råte stolt av den. At de la ned ysteriet vårt, det gjorde noe med meg, sier hun. 

Hege forteller at dagen produksjonen stanset, sa en gammel kar til henne: "Nå stryk de av gårde med hjertet i bygda vår". 

– Det gjorde så sterkt inntrykk, jeg tenkte at "nei, dette her går ikke an. Vi må tviholde på dette vi har!" Jeg ville jo bo her, jobbe her. 

Nytt, moderne ysteri ble bygd. Nå driver de på 21. året. Seks årsverk er i sving. 

Hege er et godt eksempel på aktører i lokalmatbransjen som har startet fordi "de måtte". Ville du ha jobb hjemme i bygda eller på garden, må du lage den sjøl. 

– Kjønn har jeg aldri tenkt på. Tvertimot. Som jeg pleier å si når det snakkes om sterke kvinner og slikt: Det står støtt noen flinke karer bak, sier Hege. 

En gang ble hun invitert til å holde 8. mars-tale. Nei takk.

– Jeg har aldri følt meg undertrykt fordi jeg er kvinne, ikke en dag i mitt liv. Men jeg er enig i at det er viktig å ta lærdom fra den høye kvinnandelen kvinner i lokalmatbransjen, likevel. Den viser jo at her er det mange damer som har kasta seg utpå, gjerne sammen med mannen sin, og de gjør det råte bra. Kanskje enda flere ville fått til ting i andre bransjer om de bare hadde turt!

"Stålsett deg", er Heges beste råd til alle som vil satse for seg sjøl - kvinne eller mann. 

– Da jeg tok over, var jeg veldig ung. Jeg tok inn alt. Jeg prøvde å lytte til alle, si ja til alt, være med på alt. Det ble ei tid med mye medieeksponering. Det var mye styr. Jeg har brukt lang tid på å lære meg å holde fokus på de riktige og viktige tingene.

Hege er klar:

– Ikke ta inn alt. Stol på deg sjøl. 

(Se video av Hege og Heidal Ysteri her!)

Pernille Vea og Gunnar Sagstuen på Røyland gård lager unike syltetøy og geleer. Foto: Fædrelandsvennen
Gründere: Pernille Vea og Gunnar Sagstuen satser på unike syltetøy og geleer på Røyland Gård. Foto: Fædrelandsvennen.

– Tenk på det som en dyr hobby i fem år

– Først tror jeg det er viktig å drive med noe du synes er virkelig moro. Du skal ha mye skaperglede for ikke å bli utbrent. En god regel er at du kan se på det hele som en veldig dyr hobby de første fem årene. 

Pernille Vea er på tråden fra Røyland Gård i Engesland, i hjertet av Agder. Der har hun og ektemann Gunnar Sagstuen startet produksjon av unike syltetøy og geleer. 

De plukker og bruker lokale råvarer. Blåbær, krekling og tyttebær. Rips og vanilje. Eple- og granskudd.

Når vi ringer, har paret akkurat "spist en lang, nydelig lunsj og sett snøen falle på tunet. Det er en av fordelene med å drive for seg sjøl". 

Hvordan går businessen? 

– Altså... For fem år sida så satte vi oss ned og laget en veldig streng og ambisiøs femårsplan, full av skikkelig hårete mål, sier Pernille.

– Og?

– Og likevel så passerte vi dem ganske fort. Innimellom er det nesten så vi klyper oss litt i armen. Produktene er kjøpt inn av både Meny-kjeden og Spar - det er 500 butikker, det! Men når dette er sagt, har vi beina fortsatt godt planta på jorda. For å fylle opp butikkhyllene, det er én ting. Etterpå kommer den virkelig vanskelige jobben: Å få varene ut av hyllene igjen. 

Nå skal paret ansette sin første medarbeider i produksjonen. Pernille er den som liker å ordne med strukturer, skjema, kalkyler. "Og Gunnar er flinkest med folk."

Et liv som syltetøygründer lå ikke i kortene. 

– Nei. Jeg er sosionom! Idrett og naturfag! Og Gunnar, han har også bakgrunn i idretts- og frilutsliv. Hva sier du, Gunnar...? Ha-ha! Han minner om at han har etatutdanning fra forsvaret! 

Hva har de lært som de kan lære videre? 

– Bygg stein på stein. Vi bønder satser ikke gård eller grunn. Du vil nok ikke se oss slentre inn hos kreditorer for å klaske en forretningsplan i bordet, heller. Det er bedre å orientere seg godt, bygge nettverk og tenke samarbeid. Finn alle instanser du kan som kan hjelpe og gi råd. Vi er veldig heldige som har Innovasjon Norge med på laget. Det har gitt oss spillerom til å vokse. Knytt deg til alle kompetansenettverk du kan, sier Pernille.

– For å si det slik, så har jeg gått alt som finnes av tilgjengelige syltetøykurs og kalkylekurs - og det er gull verdt. 

Astrid Aasen på tunet på Gangstad gårdsysteri. Flere ansatte i bakgrunnen. Gründer og leder.
Fellesskap og fagmiljø er en viktig nøkkel. Kjønn? Det er ikke tema, sier Astrid Aasen.

Astrid Aasen: – Ta vare på nettverket ditt!

Tilbake til Astrid Aasen. Durende på vei til foredrag. Var det hennes drøm å bygge stor bedrift?

– Neineinei. Jeg skulle bare finne på noe til meg sjøl. Jeg skulle lage én ost. Hadde jeg visste det skulle bli  større, hadde jeg vel tenkt meg om. Det er jo på gården vår, inn på tunet.

Tenker hun på seg sjøl som forretningskvinne? 

– Nei! Og jeg har aldri opplevd kjønn som tema. Om noe, tror jeg det er positivt å komme som dame og be om råd og hjelp. Folk sier ja oftere til damer enn menn, tenker jeg. 

Astrid ler og sier hun er "så langt fra rødstrømpe som du kan komme".

– Jeg er null opptatt av hvem som gjør hva i huset, hvem som skfiter dekk eller vasker.. Huff, nei. Slik fokus har ikke vi hos oss. Vi gjør det vi er gode på, begge to. 

Hun sier det er et av hennes beste råd til alle - kvinner og menn - som vil satse på egen virksomhet: Dyrk samarbeid. Gi og del erfaringer og kunnskap med andre. 

– Da vi starta ysteri, åpnet vi tidlig for ystekurs hos oss. "Dere er bra dumme", fikk vi høre. "Nå lærer jo andre å lage ost, de kommer til å kopiere dere". Men slik har vi aldri sett på det. Vi tror på sterke fagmiljø. 

Fellesskapet i ostenorge har vært en forusetning for veksten og for den økende interessen for norsk ost, tror Astrid. 

– Det er vi som står sammen som bygger ostenorge. Som jeg pleier å si: Det verste for oss er ikke om noen andre lager god ost. Det verste er om andre lager dårlig ost og gir norsk ost et dårlig rykte. Fellesskapet har ikke gjort at vi har solgt mindre. Vi har solgt mer. 

Den som durer på bare for å fremme seg sjøl, kommer ikke langt, sier Astrid. 

– Sjøl kan jeg være veldig direkte. Det er sikkert mange som synes de har fått en trøkk på trynet av meg. Det får de nå bare tåle. Samtidig er jeg fryktelig opptatt av å rose alle som fortjener det, å takke alle som skal ha takk og prøve å huske hver hjelpende hånd jeg har fått. Jeg pleier nettverket av hjelpere jeg har. Du kan ikke bare ta, du må også gi. Skal jeg råde andre til noe, så må det være å gjøre likeens.