I middelalderen ble de to platene til stekingen utviklet til vaffeljern med mønster. Det var populære mønster som våpenskjold og andre emblemer, men etter hvert kom de konene vi kjenner i dag. Det er nå vaffelen får sitt navn: wafel, som betyr vokskake og refererer til rutemønsteret som vi kjenner fra bivoks – og vafler.
Den vaffelen vi kjenner i dag har gjennomgått utallige endringer og varianter. Men den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger og ble sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700-tallet. Oppskriften inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg, samt kardemomme, muskatblomme, nellik, anis og ingefær. Og det er jo ikke så langt unna en typisk vaffeloppskrift?
En liten fun fact:
I Frankrike var det så mye krangel og slagsmål mellom vaffelselgerne at det i 1560 ble innført en lov, som fastslo at det måtte være minst 3,6 meter mellom hver vaffelbod. Om det fungerte? Vel, nå lager de mest crépe i Frankrike, gjør de ikke? :)
Siden før vaffel het vaffel har vi markert 25. mars som Maria Budskapsdag. I Sverie ble dagen kalt «Vår fru-dagen». Nå er dagen bedre kjent som «Våffel-dagen», noe som noen påstår at det skjedde fordi svenskene mumlet da de skulle si Vår-fru-dagen, og noen trodde derfor at de sa Våffeldagen... Eller kanskje de hadde munnen full av vaffel da de snakket? Uansett; vaffel fortjener sin egen dag!
Vaffelkake
Du trenger:
(1 porsjon gir ca. 8 vafler.)
4 dl hvetemel
5 ss sukker
1 ts bakepulver
1 ts malt kardemomme
4 dl melk
5 stk egg
100 g smeltet smør
3 dl kremfløte
1 ss sukker
150 gram friske bær, som blåbær og bringebær
Slik gjør du:
1. Smelt smør.
2. Ha alt det tørre i en bolle og spe med litt av melken om gangen. Rør godt mellom hver gang
for å unngå klumper.
3. Rør inn eggene og tilsett smeltet smør. La røren stå og svelle i rundt 30 minutter.
4. Stek vaflene og la dem avkjøle på rist.
5. Pisk krem med sukker.
6. Legg vafler, krem og bær lagvis til en stabel.
Topp med friske bær eller frukt.