Slik gir de salaten en god start på livet!

–Vet du hva jeg skulle ønske? Jeg skulle ønske at flere visste hvor mye innovasjon og framtidsrettet arbeid som gjøres innen grønnsaksdyrking i Norge...! Jeg sier det ikke for å skryte av arbeidet her på gården. Jeg sier det fordi jeg vil fryktelig gjerne løfte frem alle de utrolig dyktige grønnsaksdyrkerne i bransjen.

Engasjert bøyer Pernille Rød Larsen seg ned og plukker en av årets første norske hjertesalater rett fra åkeren.

Den er knasende sprø. Lysende grønn. 

Vi er på besøk på Huseby Gård i Lier for å sniktitte på (og prøvesmake!) noen av godsakene som nå dyrkes og vokser opp av jorda.

Men mest av alt: Vi vil høre mer om noen av de smarte grepene som gjøres for å gi gode, bærekraftige avlinger. 

Pernille, som viser oss rundt, er utviklings- og kvalitetssjef på Huseby. Der dyrker de salat, blomkål, brokkoli, hodekål, kålrot - og mye mer.

Hun forteller at på gården er de opptatt av å dyrke velsmakende grønnsaker samtidig som de belaster miljøet minst mulig.

–Og det er så spennende å følge med, for det utvikles stadig ny teknologi og nye verktøy for å få til dette.

Hun viser oss de første salatplantene i åkeren. De ble plantet ut første april, og vokser seg sterke under store, bølgende hav av hvit duk. Pernille åpner opp duken og viser oss salatene:

–Duken over gir beskyttelse og varmt klima slik at plantene har det lunt og godt. Samtidig holder også duken insekter unna. Selve duken brukes om igjen flere ganger før den til slutt resirkuleres, forteller Pernille. 

Hun viser oss at salaten vokser opp av en svart bioplast.

– Den er laget av mais som brytes ned når den kommer i kontakt med mikroorganismer i jorda. Da blir den til næring for plantene. Smart! 

Pernille viser oss flere smarte grep. Hun tar oss med til ei solrik li der blomkålplanter er dyrket i høye, fine, rette bed eller senger, som grønnsaksgartnere gjerne sier. 

–Her er vi nøye med å gjødsle kun i grønnsakssengene, ikke i sporene mellom sengene. Slik unngår vi å gi gjødsel til ugress, og behovet for plantevernmidler minimeres, forteller hun.

Og traktor med GPS, hva har det med saken å gjøre?

Jo, GPS lar traktoren kjøre etter nøyaktige koordinater - på centimeteren - slik at sporene og sengene blir helt like, hvert eneste år. 

–Vi bruker kun plantevernmidler i de tilfellene hvor det kommer en skadegjører vi ikke klarer å holde unna med andre smarte grep og metoder. Da må kjemisk plantevern til - det blir litt som når syke får medisin, forteller Pernille. 

Noe av det aller nyeste - og ganske sikkert mest nyttige - de har fått seg på Huseby gård i år, er en egen lukerobot. 

Den heter – selvsagt – Robocrop. 

Robocrop hektes bak på traktoren. Den er utstyrt med kamerateknologi som gjør at den kan skille ugress fra matplanter. Så går den over sengene og skjærer vekk ugress me roterende knivbladet, mens grønnsakene får stå i fred. 

–Ja, visst er det kult. Det er flott! Jeg sier jo at det skjer veldig mye spennende grønnsaksdyrking. Det er bare å følge med, sier Pernille, og gir oss en smak av den supersprø, knasende gode hjertesalaten - årets første. 

Vår dom?

Det er bare å glede seg! Nyt sommeren, Norge!

• Det finnes mange ulike redskap som brukes når små grønnsaksplanter skal plantes ut. Her kan du se en blomkål-plantemaskin i full sving på Huseby Gård!  
• Her er en annen robot som hjelper til i norske åkere, nemlig Asterix. 
• Vil du se nykål utvikle seg fra liten plante til kålhode? Her kan du se en liten film fra videobesøk i kålåker i Tjølling!
• Noen planter, som forskjellige løk og potet, de plantes ikke, de setter vi. Her kan du bli med oss på videobesøk hos bonde Fredrik Bakke på Brunlanes utenfor Larvik. Han viser hvordan han setter løk fra setteløk!
• Bringebær dyrkes i tunnel! Her kan du se bringebærdyrking i Lærdal!