bakte rotgrønnsaker
Nyt Norge

Rotgrønnsaker - høstens guide til norske rotgrønnsaker

Rotgrønnsaker er et av den norske høstens fargerike smakseventyr. De er en del av grunnmuren i det norske kjøkkenet, og gir oss god smak på høsten og viktige vitaminer gjennom vinteren. Nå er de trendy igjen. Det er på tide.

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

Rotgrønnsaker er god, norsk mat

Høsten er tid for de norske rotgrønnsakene. De er tradisjonsrike, og proppfulle av næringsstoffer og smak.

Nedenunder finner du en guide over seks, norske rotgrønnsaker og gode oppskrifter til hver av dem. Informasjonen er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

rotgrønnsaker
Diverse rotgrønnsaker og kål. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

Gulrot, kålrot og beter

Gulrot

Gulrot er den rotgrønnsaken vi spiser mest av. Den kommer opprinnelig fra sentral-Asia og ble fraktet til Europa av araberne. Opprinnelig var gulrot gul, hvit eller lilla – først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene. Det er betakaroten som gir den oransje fargen, og som omdannes til A-vitamin i kroppen. De originale gulrotfargene selges i dag under navnet regnbuerøtter. Les mer om de norske gulrøttene her. Har du noen litt myke (men fremdeles helt spiselige) gulrøtter igjen, kan du prøve dem i brødbaksten. Oppskrift på brød med gulrot finner du her.

Kålrot

Har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. Kålrot er en nær slektning av kål, men i motsetning til andre kålsorter er det hos kålrot knollen som spises, og ikke bladene. Fasongen er rund og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for Nordens appelsin. Hva med å prøve gulrot og kålrot med tomater i ovn.

Beter

Det dyrkes mange forskjellige beter i Norge. Sjekk ut vår oversikt over norske beter. Rødbetene er nok de mest kjente, og en god kilde til vitaminer og kostfiber. Den har en sterk lillarød farge, og avgir en rødrosa farge og søt aroma til varm mat. Prøv den i fargerik hummus som passer godt som dip til potetchips, grønnsaker eller på brødskiven.

lam, plommer, rotgrønnsaker
Lammelår med rotgrønnsaker og plommer. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

Sellerirot, persillerot og pastinakk

Sellerirot

Kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, men har vært kjent i Norge i lang tid, og er mye brukt som suppegrønnsak. Det er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp søtlig smak. Sellerirot bør skrelles før bruk for å få vekk alle jordrester. Vær oppmerksom på at fruktkjøttet raskt oksyderer og blir misfarget. Sellerirot bør derfor brukes med en gang etter skrelling. Den brukes mye som suppegrønnsak, og både roten og gresset kan brukes. Her er oppskrift på en deilig selleririotsuppe. Sellerirot er ikke bare fint til hverdags; det er også mat for mesterkokken. Se hvordan Tom Victor Gausdal breserer sellerirot og få oppskriften her.

Persillerot

Denne roten er i nær familie med persille, og er en meget gammel kulturplante som har sin opprinnelse ved Middelhavet der den fortsatt vokser vilt. Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre. Både selve roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. Smaken på selve persilleroten kan også minne mye om sellerirot. Prøv en persillerotsuppe! 

Pastinakk

Pastinakk dyrkes i Sør- og Sørøst-Norge og beskrives gjerne som en hvit gulrot, men er verken i samme familie eller har lik smak. Den er mer nøtteaktig enn gulroten, men passer fint i kombinasjon i for eksempel wok. En oppskrift på wok med gulrøtter, pastinakk og edamamebønner (avbildet under) finner du her

Pastinakk og persillerot er veldig lik hverandre i butikken, men bladfestet avslører grønnsaken. Les mer om forskjellen mellom pastinakk og persillerot her.

wok, strimlete rotgrønnsaker
Wok med strimlede gulrøtter, pastinakk og edamamebønner. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no

Sunne grønnsaker - roten til alt godt?

Kanskje er våre tradisjonelle norske rotgrønnsaker virkelig "roten til alt godt". De lukter godt, de smaker godt og er næringsrike. Ikke koster de mye heller, og de utrolig holdbare. Rotgrønnsaker var sikrigskost i gamle dager, og tålte lagring til langt utpå våren. Det gjør de fremdeles, spesielt med moderne klimastyrt lagring. Norske røtter får du kjøpt nesten hele året. Men aller, aller best er de nå om høsten.

Trendy som de er, så brukes de på stadig mer oppfinnsome måter; revet i pai, bresert, syltet og fermentert. Dette er anvendelig mat, som kan lages avansert, eller veldig enkelt. Kutter du opp de norske rotgrønnsakene, legger dem under høstens lammelår og lar det langtidssteke sammen i ovnen, så blir det godt. Sødmen i rotgrønnsakene gir en nydelig smakskombinasjon med det milde norske lammekjøttet. Et tips er å sette på grillen på rotgrønnsakene etter at du har tatt ut lammelåret. Bare i noen minutter, slik at de både blir møre og litt krispe. Da er du garantert et høytidsmåltid!

Bakte rotgrønnsaker
Bakte rotgrønnsaker. Foto: www frukt.no

Norske rotgrønnsaker er trygg mat

Vi bruker å si at norske grønnsaker har hatt en bra oppvekst, og det kan du kjenne på smaken. Det skyldes både at det er kaldt i Norge, at de får gro sakte, at det er lyst lenge om sommeren og at vårt kalde klima gjør at det er få skadedyr og insekter. Det betyr igjen at vi bruker lite plantevernmidler i Norge. Mattilsynet som kontrollerer bruker av plantevernmidler i norsk grønnsaksproduksjon finner nesten aldri rester over tillat verdi i norske grønnsaker. 

Det er norske bønder og norsk landbruk stolte av! 

Funn av plantevernmiddelrester

Andel prøver med påviste funn over grenseverdi av plantevernmiddelrester i Mattilsynets overvåkningsprogram 2016-2020.