Norske rotgrønnsaker, gulrot, kålrot, sellerirot og persillerot
Nyt Norge

Norske røtter

Rotgrønnsaker har alltid vært en viktig del av norsk kosthold. De er selve grunnmuren i det norske kjøkkenet, som ga oss god smak på høsten og viktige vitaminer gjennom vinteren. Nå er de trendye igjen. Det er på tide.

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

En sellerirot på Snapchat

Snapchat er ikke min foretrukne kanal for kokkekunst, men her om dagen ble jeg sittende å se på en av Norges beste kokker, Tom Victor Gausdal. Han var på Matkanalens Snapchatkanal og breserte en sellerirot. Denne knudrete, litt rare rotgrønnsaken ble traktert etter alle kunstens regler, og resultatet så rett og slett usedvanlig godt ut.

Dette var ikke lengre enn gammeldags lapskausgrønnsak, men en norsk råvare i toppklasse. Bresert, altså først brunet og så dampet under folie, til den var myk og god. Nam! Du kan finne episoden her.  

Jeg tok det som enda et tegn på at norske kokker bokstavelig talt finner tilbake til norske røtter. I dette tilfellet, selveste rotgrønnsakene. De som kan spises rå, kokt, grillet og stekt, som er fulle av smak og vitaminer, og som vi rett og slett burde spise mer av.

− Norske toppkokker finner tilbake til norske røtter.
Norske rotgrønnsaker, gulrot, kålrot, sellerirot og persillerot
Regnbuerøtter er de originale gulrøttene og setter farge på middagen! Foto: Matmerk

De fire store

Dette er det garantert delte meninger om, men for meg er det disse fire som virkelig er de norskeste av rotgrønnsakene. Som norske bønder har dyrket i noen hundre år, og som derfor er godt innbakt i norsk mat og norsk matkultur. Her har vi hentet informasjonen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

  • Gulrot. Gulrot er den rotgrønnsaken vi spiser mest av. Den kommer opprinnelig fra sentral-Asia og ble fraktet til Europa av araberne. Opprinnelig var gulrot gul, hvit eller lilla – først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene. Det er karoten som gir den oransje fargen, og som omdannes til A-vitamin i kroppen. De originale gulrotfargene selges i dag under navnet regnbuerøtter.
  • Kålrot, eller kålrabi. Har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. Kålrot er en nær slektning av kål, men i motsetning til andre kålsorter er det hos kålrot knollen som spises, og ikke bladene. Fasongen er rund og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for Nordens appelsin. 
− Kålrot kalles også Nordens appelsin!
Norske rotgrønnsaker, gulrot, kålrot, sellerirot og persillerot
Prøvd å bake sellerirot hel i ovn? Anbefales! Foto: Matmerk
  • Sellerirot. Kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, men har vært kjent i Norge i lang tid, og er mye brukt som suppegrønnsak. Det er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp søtlig smak. Sellerirot bør skrelles før bruk for å få vekk alle jordrester. Vær oppmerksom på at fruktkjøttet raskt oksyderer og blir misfarget. Sellerirot bør derfor brukes med en gang etter skrelling. Den brukes mye som suppegrønnsak, og både roten og gresset kan brukes.
  • Persillerot.  Denne roten er i nær familie med persille, og er en meget gammel kulturplante som har sin opprinnelse ved Middelhavet der den fortsatt vokser vilt. Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre. Både selve roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. Smaken på selve persilleroten kan også minne mye om sellerirot.
Norske rotgrønnsaker, gulrot, kålrot, sellerirot og persillerot
Lammelår med rotgrønnsaker og plommer! Foto: Matmerk

Roten til alt godt?

Kankje er våre tradisjonelle norske rotgrønnsaker virkelig "roten til alt godt". De lukter godt, de smaker godt og er næringsrike. Ikke koster de mye heller, og de utrolig holdbare. Rotgrønnsaker var sikrigskost i gamle dager, og tålte lagring til langt utpå våren. Det gjør de fremdeles, spesielt med moderne klimastyrt lagring. Norske røtter får du kjøpt nesten hele året. 

Trendye som de er, så brukes de på stadig mer oppfinnsome måter; revet i pai, bresert, syltet og fermentert. Dette er anvendelig mat, som kan lages avansert, eller veldig enkelt. Kutter du opp de "fire store" rotgrønnsakene, legger dem under lammelåret og lar det lagtidssteke sammen i ovnen, så blir det godt. Hver gang. Sødmen i rotgrønnsakene gir en nydelig smakskombinasjon med det milde norske lammekjøttet. Et tips er å sette på grillen på rotgrønnsakene etter at du har tatt ut lammelåret. Bare i noen minutter, slik at de både blir møre og litt krispe. Da er du garantert et høytidsmåltid!

− Blander du disse fire røttene og legger under lammelåret når du steker det, så smaker det himmelsk.
Norske rotgrønnsaker, gulrot, kålrot, sellerirot og persillerot
Bakte rotgrønnsaker. Foto: www frukt.no

Trygg mat

Vi bruker å si at norske grønnsaker har hatt en bra oppvekst, og det kan du kjenne på smaken. Det skyldes både at det er kaldt i Norge, at de får gro sakte, at det er lyst lenge om sommeren og at vårt kalde klima gjør at det er få skadedyr og insekter. Det betyr igjen at vi bruker lite plantevernmidler i Norge. Mattilsynet som kontrollerer bruker av plantevernmidler i norsk grønnsaksproduksjon finner nesten aldri rester over tillat verdi i norske grønnsaker. 

Det er norske bønder og norsk landbruk stolte av! 

Funn av plantevernmiddelrester

Andel prøver med påviste funn over grenseverdi av plantevernmiddelrester i Mattilsynets overvåkningsprogram 2013-2017. I 2017 og 2013 fant man ingen norske prøver over grenseverdien.