En guide til norske jordbær
Nyt Norge

En guide til norske jordbær

Hvilke jordbær er best på smak? Hvilke er best til syltetøy? Til sorbét? Og hva gir norske jordbær den friske smaken?

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

For jordbærelskere er det en festdag når vi kan sette den første skåla med norske jordbær på sommerbordet.

Alle jordbærsorter har ulike egenskaper. Før i tida visste "alle" at det fantes gode spisejordbær og gode syltejordbær. Noen bær er gjennomfarget røde, det gir ekstra fin rødfarge i fristende i syltetøy og dessért.

Og visste du at noen sorter modner tidlig mens andre modner seint? Ved å dyrke sorter med ulik modningstid, kan bøndene forlenge sesongene med flere uker.

I år kommer et nytt jordbær på markedet som det har tatt 13 år å utvikle. Navnekonkurransen Matmerk gjennomførte i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt og Graminor ga 6000 innsendte forslag og navnet som til slutt ble valgt av juryen var Lykke. Ifølge forskerne hos Graminor er det nye jordbæret helt i toppsjiktet i smakstester. Det er søtt og aromatisk på nivå med den norske smaksfavoritten korona. Samtidig er skallstyrken bedre. Det borger for god kvalitet helt fram til forbruker. Bæret er gjennomfarget rødt og delikat - ypperlig i sorbét eller smoothie!

Det står ikke alltid navn på sorten når du kjøper inn sommeren norske jordbær, men her er oversikt over de vanligste - så kan du smake og gjette deg fram:  

− Noen bær er gjennomfarget røde. Det gir ekstra frisk rødfarge til sorbét og syltetøy.
Norske jordbær
Hvilken jordbærsort er din favoritt? Kjøp kurver med forskjellige bær og kjør en smakstest, da vel!

En jordbærguide

KORONA

Korona er utviklet i Holland og har lenge vært den viktigste sorten hos oss. Bærene modner middels tidlig. De er store med meget fin og aromatisk smak - dette er bæret som vinner de fleste smakstester. Men bærene er lite faste og har svak overflate. De må derfor behandles forsiktig. Fargen er litt lys, og egner seg derfor ikke så godt for konservesindustrien. Hamsen sitter dessuten svært fast og må fjernes med kniv. Når Korona er nyhøstet er det et nydelig spisebær.

SONATA

Sonata er en av de store nyere sortene som har kommet på markedet og som ser ut til å slå godt an. Den er stor og fin, nydelig rødfarge og god søt smak. Sonata har bra holdbarhet.

FLORENCE

Florence er en sort som har blitt tatt i bruk de siste årene. Bærene modner sent, og kan utvide sesongen en til to uker. Bærene er faste og litt lyse på fargen. Smaken er bra, og sorten har derfor blitt godt mottatt av forbrukerne.

POLKA

Polka er en sort som også modner litt senere enn Korona. Bærene er middels store, faste og søtsyrlige og gode som spisebær. Mørk rødfarge også innvendig.

FRIDA

Frida modner noen dager senere enn Korona, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, faste og gjennomfargede bær som smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær, men er også fin til konserves.

SENGA SENGANA

Senga Sengana var hovedsorten hos oss i mer enn 25 år. Plantene er meget sterkvoksende og friske. Bærene modner noen dager senere enn Korona. Bærene er middels faste, litt syrlige, men har god kvalitet både som spisebær og særlig for konservesindustrien.

ZEFYR

Zefyr er en sort som som modner tidlig og som har blitt dyrket i Norge siden midten av 1960-tallet. En svakhet med sorten er at den har svak resistens mot mjøldogg. Sorten gir store bær. Har god kvalitet som spisebær, men de egner seg ikke til konservesidustrien. 

HONEOYE

Honeoye er en eldre sort som gir store, mørke bær. Bærene er nokså syrlige, men godt modne bær smaker bra. Den mørke bærfargen gjør sorten brukbar også for konservesindustrien.

RUMBA

En ny sort som modner omtrent på samme tid som Honeoye. Store og faste skinnende røde bær med god holdbarhet. Smaken er relativt nøytral, men høstes den ikke for tidlig, gir den et godt smaksinntrykk. I tillegg til tidligproduksjon på friland, er Rumba også en aktuell sort til produksjon i tunnel.

SAGA

Store røde, litt brede bær med god gjennomfarging. Kjernen er litt lysere rød. Smaken er meget god. Bæret er fastere og har bedre skallstyrke enn Korona, og har av den grunn bedre holdbarhet etter høsting enn denne. Saga har vist seg å ha gode egenskaper for industrien.

MALWINA

Malwina modner sent og egner seg derfor til å forlenge sesongen. Mørkerøde bær med god smak og relativt god holdbarhet.

NOBEL

Nobel er en av de nyere sortene som man knytter stor tro til. Veldig pene kjegleformede bær med jevn farge rød og form og med fin glans. Faste bær med god smak.

Kilde: Frukt.no

− Store og faste skinnende røde bær med god holdbarhet
Jordbær fra Valldal
Valldal i Møre og Romsdal er ei bygd med lang jordbærtradisjon. Foto: Matmerk

Hvorfor er norske jordbær så gode?

Den gode smaken på norske jordbær skyldes kjølige netter og lange dager med mye sollys. Det gir lang modningstid og bær som er både søte og friske. Mye sol gir søte bær, mens grått og kjølig vær gir syrligere og friskere bær. Hvor modne bærene er når de plukkes, og hvilken sort det er, har også mye å si. 

Hvor fort de modnes avhenger av været, selvsagt, men også av klimaet der de dyrkes. Det er forskjell på Valldal, Lier, Kvæfjorden og Trøndelag, både i modningstid og i hvilke sorter man tradisjonelt dyrker mest av.

Trønderbær kommer ofte litt senere på året, og selv om det tradisjonelt har vært mye Korona i hovedsesongen, så dyrkes det også der stadig flere jordbærsorter.

 I Lier er det både Malvina og Sonata å finne. I jordbærbygda Valldal går det mye i Polka. (Her kan du lese mer om jordbærbygda! Og her er film!)

− Sortene vi dyrker i Norge, er tilpasset vårt klima.

Vi spiser ti kurver jordbær hver i året - og gjett hvorfor det er smart for helsa!

Det tar ca. 10 år å utvikle en ny sort optimalisert for norske forhold, og det er stor fagkompetanse i Norge. Nye sorter skal først og fremst smake godt. I tillegg skal de være motstandsdyktig mot sykdom, plantene skal kunne overvintre og de skal være plukkevennlige., ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Over 15 tusen tonn jordbær ble solgt over grossist i Norge i 2018. 4.707 tonn, altså 31 % av disse var norske. Totalt spiste nordmenn i underkant av 3 kg jordbær i 2018, en andel av dette er import. I tillegg kommer salget direkte fra gården, så vi antar at vi i snitt spiser ca. 10 kurver hver i året. (Kilde: Totaloversikten, Frukt.no.)

Er jordbær sunt? Åja! Visste du at de inneholder mer C-vitamin enn appelsin? Det er flott: Vitamin C hjelper å holde oss friske, øker opptaket av jern fra andre matvarer og er godt for huden. Jordbær inneholder også lite fett, men det er rikt på fiber som er godt for magen. I tillegg er bærene en kilde til folat som bidrar til å holde oss opplagte og våkne, og jordbær inneholder også viktige plantestoffer og antioksidanter, ifølge Frukt.no

Fikk du lyst på jordbær? Hvorfor ikke prøve deg på en frisk jordbærsorbét? Kos deg!