Nyt saftig, norsk lam - med god samvittighet!

Hva er bærekraftig mat, egentlig? Hva er klimavennlig? 

Å gå i butikken for å handle inn varer til gode høstmiddager er liksom ikke så lett lenger. 

Vi som er glade i god mat har pleid å glede oss til å kokke om høsten. Høsten er jo tida på året da mange av Norges aller fineste råvarer er på sitt aller beste. 

Høsten er tida da vi gleder oss over den gode lukta fra ei dampende gryte med fårikål.

Det er da vi kjenner forventningene stige mens saftige lammeskanker putrer seg møre i kraftig rødvinssaus, gjerne mens friske rotgrønnsaker og ferske poteter bakes i ovnen. Det er om høsten vi fyller gryter med knasende gulrøtter og løk og lager sursøt, deilig lam-i-dill.

Hva skal vi tenke nå?

Kan vi glede oss over å kunne tilberede og nyte noen smaksrike middager med lam nå - midt i all kjøttskammen?

Ifølge FN er en bærekraftig matproduksjon en matproduksjon som møter behovet til befolkninga i dag på en måte som ikke ødelegger for de som skal overta jorda etter oss. For å få til dette må alle produsere mat på en måte som er tilpasset egne naturgitte forhold. Vi må bruke naturen vi har for å lage maten vi kan. 

Hva vil det si i Norge? Ved første øyekast kan du si vi ligger dårlig an!

Norge er ikke videre egnet for å dyrke mat, når sant skal sies. Under tre prosent klassifiseres som dyrkbar mark. Av dette er bare omlag én prosent egnet til å dyrke korn, belgvekster, frukt og grønt. 

Som om ikke det var nok, er ikke klimaet vårt så lett å dyrke i, heller. Vekstsesongen er kort. Været uforutsigbart. Vinteren lang. 

Hvilke muligheter har vi da? Vi kan jo ikke gå ut i utmarka og spise gras, lyng, busk, kratt og urter. Nei. Men det kan beitedyra!

45 prosent av vårt landareal har potensial til å brukes til beite. 

Ikke bare omdanner beitedyra gras og vekster til verdifullt, næringsrikt kjøtt. Beite bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet i Norge. 

Når småfe og storfe tråkker rundt ute i terrenget og gafler i seg vegetasjon, er de med på å holde kulturlandskapet vårt åpent. 

Men hvorfor er det viktig, tenker du kanskje. Åpent landskap.... Er det ikke bare bra at det vokser opp masse skog, da? 

Nei. Det er ikke bra i det hele tatt for det biologiske mangfoldet som vi er avhengige av.  Norsk rødliste, som sist ble oppdatert i 2015, viser at nærmere 700 arter påvirkes negativt av opphør av slått og beiting. 

Så mange som 29 prosent av de trua artene våre trues særlig av gjengroing. Flere av disse artene er pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av. 

(Her er en nyttig video fra Matprat om du vil se mer!)

Å tenke bærekraftig er å tenke helhet. Skal vi sette opp et klimaregnskap for lam, må vi inkludere alle ressursene vi får fra dyret, ikke bare kjøttet. Og sauen har mye å by på.

Ull, for eksempel. Et rent naturprodukt med unike egenskaper vi har verdsatt og utnyttet i generasjoner. 

Møkk? Det er også en del av regnskapet. Husdyrgjødsel kan vi ta i bruk som organisk, naturlig gjødsel. Ved å bruke mer organisk materiale i gjødsel i jordbruket, kan vi lagre karbon i jorda og faktisk minke klimagassutslippet! 

[Pst! Beite bidrar også til økt karbonlagring i jord. Faktisk tyder nyere forskning på at optimal beiting stimulerer til økt karbonlagring i så stor grad at det langt på veg oppveier den mye omtalte prompinga til husdyra.]

Mat er viktig. Vi trenger næring. Og det er bærekraftig å bruke ressursene våre for å produsere maten vår sjøl og kunne mette vår egen befolkning.

Så ikke bøy hodet, når du går til butikken og velger godt, norsk lam til en god middag i høst. Tenk heller på mengden kjøtt du spiser. Og spis opp alt! 

Tenk på at du skal servere lammet - som er fullt av B12, sink, jern og proteiner - sammen med raust og rikelig av de gode, grønne råvarene som høsten også byr på. 

Nå er digge, norske poteter på sitt beste. 

Nå er rotgrønnsakene våre helt fantastiske. 

Det er bare å nyte!

(Pssst! Er du også en sånn som ikke uten videre drister deg til å braisere en skank eller kokkelere en lammecarré? Slapp av! Det finnes enklere lammeprodukter som kjøttdeig og skav av lam. Perfekt til pita, kleftiko, indisk og kjapp hverdagsmat!) 

Kilder og les mer: 

Her er en fin video fra Matprat om beite og bærekraft. 

Om beite i Norge, artikkel fra NIBIO: Norge - et utmarksland https://www.nibio.no/nyheter/norge--et-utmarksland

Om forskning på karbonlagring ved beite. The role of ruminants in reducing agriculture’s carbon footprint in North America  http://www.jswconline.org/content/71/2/156.full.pdf

Om beitingens rolle for å bevare kulturlandskapet, artikkel i Forskning.no: https://forskning.no/nibio-naturvern-kulturlandskap/derfor-ma-vi-ta-vare-pa-norsk-kulturlandskap/351615

Norsk rødliste: https://www.sabima.no/rodlista/

Lesetips! "Eit godt måltid med raudt kjøtt, norske poteter og grønsaker er eit klimavenleg og berekraftig måltid", kronikk av prof. emeritus Reidar Almås i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/MRaO6o/Eit-godt-maltid-med-raudt-kjott_-norske-poteter-og-gronsaker-er-eit-klimavenleg-og-berekraftig-maltid--Reidar-Almas