riskrem, rød saus, kjeks
Nyt Norge

Kremjul

Krem på norsk melk er god jul, og med norske bær i tillegg blir det en frisk avslutning på et storslagent måltid.

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

Ris eller multe?

Ris- og multekrem er vanlige desserter i juletiden. De er enkle, fyldige og søte avslutninger på et storslagent, salt måltid, og med ekstra bær blir det ekstra godt.

Frister multekrem til jul, finner du en oppskrift på multekrem (avbildet under) her

Frister heller riskrem, finner du en oppskrift her.

I oppskriften finner du også en rød saus på husholdningssaft. Frister det heller med bringebærsaus, finner du oppskrift på en med hint av vanilje her

multekrem, coulis, multer
Multekrem med multecoulis og friske multer. Foto: Marte Garmann / Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no

78% norsk friskhet

Riskrem kan også fås kjøpt i butikk på fløte skummet av god, norsk melk. Fløten utgjør over 78% av produktet, og har derfor Nyt Norge-merket. Melken kommer fra små til mellomstore gårder og meierier, fra friske kyr til forbrukere som kan forvente et fyldig og friskt produkt. 

riskrem, bringebærsaus
Riskrem med bringebærsaus. Foto: Marte Garmann / Opplysningskontoret for frukt og bær - frukt.no

Melkeproduksjon i Norge

Rundt 95% av melkekyr av norsk rødt fe (NRF) er kombinasjonskuer¹. Det vil si at vi bruker både melken og kjøttet deres. Det gir mindre intens vekst, og færre dyr å mette, og det er bedre for dem, miljøet og oss. Vi bruker heller ingen preventiv antibiotika, og har betydelig lavere antibiotikabruk blant husdyr enn i mange andre land. Dette gir mindre antibiotikaresistens hos bakteriene. Antibiotikaresistens blant bakterier kan få fatale konsekvenser for dyr og mennesker ved infeksjoner. Tabellen under viser tall for matproduserende dyr, ikke kuer spesifikt. 

Tabell 1: Antibiotikasalg og –bruk for matproduserende dyr i noen europeiske land i 2020². Tallene er hentet fra European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC), European Medicine Agency (2021). 

 
 
 
 
 
 

Land 

 
 
 
 

mg/PCU* 

 
 
 
 

Norge 

 
 

2,3 

 
 
 
 

Belgia 

 
 

103,4 

 
 
 
 

Danmark 

 
 

37,2 

 
 
 
 

Sverige 

 
 

11,1 

 
 
 
 

Finland 

 
 

16,2 

 
 
 
 

Irland 

 
 

47,0 

 
 
 
 

Spania 

 
 

154,3 

 
 
 
 

Polen 

 
 

187,9 

 
 
 
 

Tyskland 

 
 

83,8 

 

 

Figur 1: Antibiotikasalg og –bruk for matproduserende dyr i noen europeiske land i 2020². Tallene er hentet fra European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC), European Medicine Agency (2021). 

 

*PCU er population correction unit, og betyr det er korrigert for bruk per kilo husdyr i kilo. 

Et godt, fløyelsesmykt, norsk sluttprodukt

Når melken kommer til mottaket, pasteuriseres den for å bli kvitt eventuelle bakterier. Da varmes melken opp til 72ºC i 15 sekunder, men temperatur og tid kan variere med pasteuriseringsmetode. For eksempel blir mange ferdigdrikker ultrapasteurisert (UHT - ultra high temperature), og da varmes den opp til 135-145ºC i 30 sekunder, for et tilnærmet sterilt produkt. Da tappes produktet aseptisk - sterilt -, og uåpnet holder det seg i mange måneder. Hvordan produktet er pasteurisert står på pakken.

Fett og vann kan i utgangspunktet ikke blandes, og, siden fett er lettere enn vann, vil fettet ligge som et tykt lag øverst i melkeblandinger med høy fettprosent. Det er verken godt eller anvendelig, og derfor homogeniseres blandingen før distribusjon. Da utsettes blandingen for høyt trykk gjennom en dyse, som bryter fettkulene ned til mye mindre partikler som finfordeles i væsken. 

Det benyttes gjerne kremfløte når det lages krem, fordi fettprosenten er såpass høy at det kan lett piskes til krem. Når fløten piskes vil fettkulene eksponere membranen som inneholder fosfolipider. Fosfolipider har evne til å binde to ikke-løselige produkter, som vann og luft, sammen. Resultatet blir at fettmembranen omkranser både luftbobler og vannfasen i fløten, og gir et stivnet, fløyelsmykt produkt. For at kremen skal være stabil må det være kaldt, ellers vil fettet skille seg. Hvis produktet piskes for lenge blir det smør. 

ku, eng
Ku i gresseng. Foto: Caroline Roka / Stiftelsen Norsk Mat

God, norsk jul!

Hvis du liker verken ris- eller multekrem, eller vil ha syv slag til julekvelden, finner du noen gode oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn sin oppskriftsbank. Ellers er oppskriftene hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt og MatPrat. Vi har gode, norske varer til julematen, og jobber sammen for å få deg til å ville velge norsk.

Referanser

¹ Melkeproduksjon: hva er en kombiku? Opplysningskontoret for meieriprodukter - melk.no. Hentet fra https://www.melk.no/Melkekilden/Melkeproduksjon/Klima/Hva-er-en-kombiku 

² Sales of veterinary antimicrobal agents in 31 European countries in 2019 and 2020. 2021. European Medicines Agency, European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption. Hentet fra https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/sales-veterinary-antimicrobial-agents-31-european-countries-2019-2020-trends-2010-2020-eleventh_en.pdf