Johannes Dyste har dyrket kålrot siden 1974, mens er fortsatt like begeistra for den runde, sunne boma. Han har mange kålrottips!
Nyt Norge

– Mitt beste kålrot-tips? Coleslaw!

– Kålrot kan brukes til mye mer enn folk tenker over, hele året, sier Johannes Dyste i Kolbu. Etter 43 år er han fortsatt like begeistret for den sunne, runde vitaminbomben - og han har mange gode tips!

Del denne siden

Skrevet av: Dato:

– Travelt, ja! Her er det kjempetravelt når desember kommer. Vi leverer femti prosent av hele årsproduksjonen vår de siste fem, seks ukene før jul.

Johannes Dyste tar imot oss på Toten Kålrotpakkeri i Kolbu en travel førjulsdag.

Kolbu og omegn er blant landets travleste grønnsaksdistrikter, og kålrotpakkeriet her er Norges største. Er du glad i kålrot, har du garantert spist mye kålrot herfra.

I "skrellesesongen" før jul går skiftene til langt på kveld. "Alle" skal ha kålrotstappe til pinnekjøtt og julemat.

Før i tida var det imidlertid ingen profesjonell dyrking av kålrot som grønnsak.

- Nei, da jeg tok over i 1974 var det ikke vanlig. Kålrot  ble i hovedsak dyrket som dyrefor og lagret i hauger som ble pakket inn i halm med dekke over ute på jordet. Det som ble brukt til mat ble plukket ut fra kålrot fra disse haugene, forteller Dyste. 

Han skulle ønske enda flere fikk øynene opp for den sunne, runde C-vitaminbomba også ellers i året. 

Derfor begynner vi med å gå rett på sak: Hva er hans  beste kålrottips?

Kålrotpakking Toten kålrotpakkeri

Johannes beste kålrottips:

– Min favoritt er coleslaw av kålrot, sier Johannes. 

– Den blir mye saftigere enn coleslaw av kål. 

Og mer: 

  • Kålrot som snacks: Skjær i staver og legg dem gjerne i en skål kaldt vann for å holde friskheten. 
  • Syltet kålrot! Kjempegodt i riktig sammenheng, f. eks. som alternativ til tyttebærsyltetøy. Eller bruk det på pølse. 
  • Surkål av kålrot. Rasp kålrot istedetfor kål. Veldig godt!
  • Bakt kålrot - kjempefint hvis du har ei lita kålrot. Bak den i ovn så blir den kremet og fin og kan spises med skje som bakt potet. 
  • Kålrotbiff er et alternativ jeg vet mange vegetarianere liker det. Stek kålrotskiver godt - voilá!

Og et lite tips til kålrotstappa? 

  • Hvis kålrota er litt blek på farge og du ønsker deg en mer varmoransje stappe, så bland inn litt gulrot!
  • Du kan også blande inn litt potet hvis stappa er blitt for tynn i konsistensen. 
− Vi håper flere får øynene opp for kålrota, både hvor god den er og hvor sunn den er. (Johannes Dyste)
Kålrotpakking Toten kålrotpakkeri

– All kålrota blir brukt

I kålrotpakkeriet kan vi følge kålrotas ferd. På Toten har de vært framoverlente fra starten av, og et av målene har hele tida vært å utnytte hele rota og alt av rota.

Etter ankomst blir røttene sortert og vaska. De fineste røttene skal til butikk. De som er for små eller for store eller har kvalitetsfeil, skrelles og sendes til produksjon av ferdiglagde kålrotstapper som du får kjøpt i butikkene.

Skrelleavfallet? Det blir til populært kufor.

Røttene som skal til butikk, sendes i en vakum-maskin for å få et tynt, lag plast rundt seg. Krympefoliering, kalles det. 

– Mange reagerer på denne plasten, men det er den beste løsningen vi har per i dag. Kålrota er 90 % vann. Ubeskyttet i en butikkdisk tørker den fort ut. Sagt med andre: Den blir da slapp i fisken og lite attraktiv noe som bidrar til økt matsvinn. Plasten har også en hygienefordel som mange er opptatt av, sier Dyste. 

Han forteller at før ga de kålrota et tynt lag voks istedetfor plast. Voksen kunne forbrukerne skylle av i vasken hjemme. 

- Egentlig er voks fenomenal emballasje. Men det ble gått bort fra voksing fordi det medførte litt søl i butikk og hjemme på kjøkkenbenken. 

Dyste forteller at det er forsvinnende lite plast som blir brukt per kålrot, og målt opp mot matsvinnet, er det per nå den mest bærekraftige løsningen.

– Men vi er alltid ute etter å finne enda bedre løsninger. Kanskje vil det vise seg at dette å droppe voks for plast er å rygge inn i framtida, sier han. 

Kålrotpakking Toten kålrotpakkeri kålrot i plast

Kålrot - et kalottfenomen

Når Dyste skal forklare hvordan det har seg at Kolbu og Østre Toten er blitt et kålrotdistirkt, viser han til jord, klima og, ikke minst, et godt og innovativt jordbruksmiljø. 

– I området her er det mange gardbrukere som er og har vært veldig innovative når det kommer til grønnsaksdyrking. Det dyrkes mye her, og det skjer mye spennende. Ja, i dag pakkes omlag femti prosent av alle grønnsakene i Oppland fylke her, enda det nesten er litt naturstridig siden vi ligger veldig høyt. 

Det hjelper at klimaet er stabilt og værsikkert og jordsmonnet godt, sier han, og forteller at her dykres gulrot, poteter, neper, reddik, sukkererter og brokkoli. 

Da Dyste bestemte seg for å satse på kålrot på 70-tallet, reiste han på studietur til østlige Canada, blant annet. 

– Der er de store på kålrotproduksjon, jeg husker vi besøkte Prince Edward Island og så på kålrot der, humrer han, og forteller at kålrot trives godt i sør- og nordkalottområder.

Det dyrkes mye kålrot i Canada, Nord-England, Skottland og New Zealand. Ja, også her nord i Skandinavia. 

Fra midten av 80-tallet tok etterspørselen etter kålrot av her på Toten. Flere produsenter kom til. 

Kålrotpakking Toten kålrotpakkeri

Lei kålrot? Langt ifra!

Hva har endret seg i kålrotproduksjonen før og nå? 

– Det er høyere fokus på kvalitet. Det er blitt en mer spesialitert produksjon. Vi har tatt initativ til å finne gode sorter som trives her, og det trengs, for kålrot er veldig stedegen. Vi har prøvd mange sorter, fra Canada og England, forteller Dyste. 

Utfordringen? Det er å finne kålrot som tåler lagring. 

– I landre land lar de rota stå i jorda til den skal høstes, hele året rundt. Her må vi høste inn før frosten og vinteren. Da må kålrota tåle å ligge. 

Et par nye sorter er utviklet. Vigod, heter en. Neve er en annen. Neve kommer litt seinere på året. Vigo er litt flatere i endene. 

– Vi skulle gjerne sett at det ble forsker mer på kålrot, men produksjonen er såpass liten at det er ikke voldsom interesse for å foredle den, sier Dyste. 

Igjen sukker han litt når han tenker på kålrotas status sånn utenom denne travle førjulstida. Det er litt trist, synes han, at kålrota ofte blir oversett i butikken så snart nyttår er passert. 

– Du er redd folk synes den er traust?

– Ja, jeg skulle vel egentlig bruke et mer trendy uttrykk og si usexy!

Han spekulerer litt på framtida. Kanskje kålrota kan markedsføres bedre, så flere oppdager den på nytt? Dattera hans er også med i drifta, og hun har blant annet prøvd seg fram med å selge sylta kålrot på glass. Det ble godt mottatt. Kanskje det er noe de kan satse mer på, spekulerer Dyste. 

– Satse mer? Du er altså ikke lei kålrot etter over førti år?

– Lei? Neinei! Det skjer jo så mye spennende. Kålrot er spennende! 

 

Oppskrifter fra Frukt