–Vi kom hit for å smake jordbær

–Dette her er den beste jordbæra i verden, heilt klart! Vi er kommet fra Vestnes, hele familien, for å smake årets jordbær...

Nede på kaia i Valldal sentrum setter Cecilie Amdam og datteren Olivia (10) tennene i hvert sitt store, saftige og rød-røde bær. 

Kristin Amdam - ei kusine som er med på tur - får også smake. 

Tre sekunder. To sekunder. Ett... Så tommel opp, et kjempesmil - og hun tar et bær til. 

–Og Kristin her er halvt østerriksk, så da er det bevist: Norsk jordbær ER best i verden, ler familien på Valldals-tur. 

Nordmenn elsker jordbær. Det er ingen annen råvare vi er så opptatt av å følge med på sesongstarten til. Når kommer bæra? Er den god i år? Stor eller liten? Hva er prisen?

Norsk jordbær er kjent for å være søt og god med mye smak. Kjølig klima og lyse dager gir langsom vekst som igjen gir mye smak og sødme til jordbær over hele landet. 

Det dyrkes jordbær flere steder, og lokalpatrioter er selvsagt ekstra glade i bær fra sitt område. Trøndelag, Hedmark, Vestfold, Lier, Vestlandet, Sørlandet, Østfold, Rogaland.... Alle har sine fans!

Likevel er det ei bygd som må sies å ha sterkere jordbæridentitet enn alle.

Valldal. 

I Valldal er det blitt dyrket jordbær i over hundre år. Nedover det smale, grønne og frodige dalføret - med snøkledde fjelltopper i syningom - ligger jordbærgårdene på lang rekke langsetter den isbreblå elva Valdøla. 

Turistene som strømmer gjennom bygda på travel ferd mellom vestlandske fjorder og fjell, stopper gjerne ved gårdenes små, søte jordbærutsalg. 

–Forholdene her i dalen ligger godt til rette for å produsere jordbær. Vi har godt klima, og lange, lyse dager gir god og lang modning og mye smak. Vi har jo også et godt, aktivt miljø av dyrkere. Dét er viktig. 

Det sier gårdbruker og jordbærdyrker Jan Ole Fuglem, og viser oss rundt i én av jordbæråkrene. Det bugner. Nitti prosent er sorten "polka".  (Her kan du se hvilke andre ordbærsorter som dyrkes i Norge!)

Ennå er det tidlig i sesongen, men Jan Ole har trua. En lang kjølig vår og forsommer vil gi ekstra mye og god smak, sier han. 

–Når modninga først tar av etter litt sol nå, så kommer det til å eksplodere.

Ikke at naturen alltid spiller på lag.

Jordbærdyrking kalles ofte ekstremsport innen norsk landbruk. Sårbarheten er høy. Dårlig vær kan fort skade avlingene. Modningen er uforutsigbar. Det er vanskelig å planlegge innleie av arbeidskraft når plukkesart varierer stort fra år til år. 

Mange prøver seg fram med duker over jorda, noen har også begynt med tunnel. Like fullt: Norge tappes sakte for både jordbærbønder og bær. På ti år har antallet jordbærdyrkere falt fra 1.500 til 350. Arealet fra 20.000 til 15.000 dekar. 

–Dere ligger sikkert mye våkne og bekymrer dere for været?

Ei som har gitt seg som jordbærdyrker, er Åse Erstad.

Til gjengjeld er hun i høyeste grad fortsatt med på å løfte fram jordbær som smaksrik og dekorativ råvare. Hun er vertinne på Jordbærstova, og her stopper ofte turister fra turbusser og cruiseskip på vei fra eller mot Geiranger eller Trollstigen.

Mest populært? Hennes berømte jordbærkake. Omtalt i Lonely Planet, må vite! Det er en saftig kremkakedrøm med mye bær, mye piska fløte og masse deilig jordbærsaus. 

Hemmeligheten? 

–Laga med kjærleik, sier Åse. 

Valldalingene er stolte av jordbærtradisjonene i bygda. 

– Om bæra herfra er best? Hva slags spørsmål er det?, ler de fire som gjør seg klare til terrengsykling på kveldstid utenfor klubbhuset til idrettslaget. 

Kom ikke her, liksom. Alle vet jo at bæra her er best. 

Klart de er patrioter. Vi nordmenn er gjerne det. Også når det kommer til jordbær. 

Vi har sterkt forhold til "våre" jordbær. Og til norske jordbær generelt. Smaken av sommer. 

Over sykkelstyrene i kveldssola i Valldal er refrenget samstemt. 

–Kan vi ta ei til? Ja, vi tar ei til. Verdens beste bær. Verdens beste.