Norge i toppen innen antibiotika-bremsing

Anne Margrete Urdahl koordinerer Veterinærinstituttets arbeid og satsing innen fagfeltet antibiotikaresistens. Hun er seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaresistens og zoonoser, trygg mat og nye helsetrusler. 

Vi i Norge liker å skryte av at vi er blant landene i verden som bruker minst antibiotika i husdyrhold. Stemmer dette, Anne Margrete Urdahl?

–Dette stemmer. Norge bruker veldig lite antibiotika til husdyr. I ESVAC-rapporten, som utgis av EMA (European Medicine Agency) og som oppsummerer og sammenlikner bruk av antibiotika til dyr i Europeiske land, dokumenteres dette. I Norge utgjør forbruket til dyr ca ti prosent av totalforbruket, mens det resterende går til mennesker. Den siste rapporten er fra 2016 og du finner den her.

Hvorfor bruker vi i Norge mindre antibiotika enn andre?

Dette er et komplisert spørsmål med et sammensatt svar. Det ligger mange faktorer bak hvorfor vi i Norge bruker lite antibiotika. Vi har et langstrakt land med lang kyst og høye fjell som beskytter mot smitte, vi har naboland som også har en god helsestatus med lite smittsomme sykdommer, vi har et kaldt klima, vi har en kultur for forebygging av smittsomme sykdommer, vi har svært begrenset import av dyr, vi har relativt små besetninger som muliggjør individuell behandling, vi har en næring som er veldig godt oppbygget og med fokus på god dyrehelse, og vi har et godt samarbeid mellom næring og myndigheter - blant annet. 

Hvorfor er det viktig å begrense antibiotika i husdyrhold? Er det fordi det er farlig for oss forbrukere å få i oss antibiotika gjennom mat?

 –Her er det mange misforståelser ute og går! Først og fremst: Du får ikke i deg antibiotika fra kjøtt eller melk i Norge. Under behandling og en periode etter behandling vil et dyr, akkurat som oss mennesker, ha antibiotika i kroppen. Hvor i kroppen avhenger av hva slags antibiotika det gis. Antibiotika vil så skilles ut av kroppen. Etter en behandling med antibiotika, er det tilbakeholdelsestid før det er lov å sende dyret til slakt eller melka til meieriet. Syke dyr blir ikke mat. 

Men hvis vi ikke får i oss antibiotika gjennom maten, hvorfor er det så viktig å begrense antibiotikabruken da? 

–Det er sykdommer som er forårsaket av bakterier som behandles med antibiotika. Ved behandling dør bakteriene. Så er det slik at bakterier er smarte, de kan utvikle toleranse mot antibiotikaen som benyttes slik at de ikke dør likevel. Da sier vi de er resistente mot den typen antibiotika. Det er med andre ord bakteriene som blir resistente, og ikke dyrene eller vi menneskene. Vi får resistente og multiresistente bakterier. Det vil vi ikke ha.